Denne våren har bare vært venting. Først ventet vi på våren, så ventet vi på vaksiner, så ventet vi på at verden skulle åpne igjen. Hele starten på 2021 er bare en lang tålmodighetsprøve.
Noen ting kommer etter hvert, våren viste seg til slutt, selv om den var våt og kald. Til og med sommeren hoppet plutselig frem over natten. Jeg fikk første vaksine, men må se på at venner rykker stadig bakover i køen. Først åpnet butikkene opp og det føltes ut som 17 mai, julaften og bursdag på en gang, og nå har endelig cafeer og restauranter åpnet også.
Det jeg virkelig synes det er unødvendig å vente på i all denne ventingen, er varer som ikke blir levert. Det tok 1 måned og flere turer ned på Malmøya før Elkjøp klarte å levere det nye kjøleskapet mitt, det kom på onsdag. Og jeg aner ikke når de nye hagemøblene mine kommer fra europris, det ser ut til at en pakke med hjørnesofa og bord som veier 55 kg er for liten for post nord å holde styr på i det store lageret sitt. Men jeg har hvert nede en del ganger for å ta imot denne pakken som aldri kommer derfra også, tomme løfter.
Så vi får trøste oss med at det har blitt koselig der nede og vi kan overnatte og kose oss med film etter siste tur på stranden. For ingen ting er alt for ille når man har med seg en slik gledesspreder.
