Jeg har gledet meg lenge, endelig komme meg ut av denne bobla jeg føler jeg har levd i siden mars, og komme tilbake til hverdagen. Jeg har ikke vært isolert, jeg har brukt de siste månedene til å være mye på campingplassen og en liten tur til Molde. Men den følelsen av at alt av rammer rundt meg bare forsvinner har blitt sterkere og sterkere.
Men selv om jeg har gledet meg til hverdagen starter igjen, har jeg også gruet meg. For hvor sikkert er det å gå på skolen? Vil jeg klare å stå opp? Har jeg tatt på meg for mye dette skoleåret? Så mye søvn ble det ikke natten til, og det gjorde jo ikke ting enklere.
Med mild ørebetennelse på begge ørene mine, betennelse på haka og blødende mage, startet ikke dagen helt supert. Men ingen av disse tingene var nye for dagen, så jeg dekket ansiktet mitt med sminke, konkluderte at ingen smerter var så sterke at jeg trengte smertestillende og var glad jeg hadde gjort klart det meste kvelden før.
Jeg og Lykke startet dagen med frokost samtidig. Vi tok en rolig tur i nabolaget (halvrunden) og jeg pakket meg ut for å dra på skolen. Batteri til sykkel, sykkelhjelm, skolesekk, ja alt var på plass. Jeg låser opp sykkelen og starter å sykle og bremseklossene har hektet seg opp igjen og den bare hyler. Jeg prøver noen tråkk, men lyden er som en bilalarm og jeg kan ikke sykle rundt slik. Bare å innse det, denne sykkelen har aldri fungert som den skulle, den var bortkastet penger.
Jeg hadde gitt meg litt ekstra tid denne morgningen, så det var ikke alt for sent å låse sykkelen igjen og kjøre rullestolen i stedet. Jeg pratet med mamma på veien til skolen og kunne forklare henne at dette var helt klart ikke min dag. Plutselig kom det en remse stygge ord ut av meg og jeg var nesten på gråten, veien jeg måtte krysse var stengt for veiarbeid, og da de hadde lagd gå striper på sidene, var de ikke tykke nok til stolen min. veldig fortvilet måtte jeg kjøre å se om jeg fant en vei rundt, å rekke skolen så umulig ut.
Men endelig skulle jeg ha litt flaks på min side, det er en parkeringsplass like ved turområdet jeg måtte igjennom og de hadde sørget for at biler kunne kjøre inn der. Og siden de manuelt styrte trafikken, kunne jeg forte meg å kjøre over imellom de slapp bilene forbi. Nå var det musikk og sol resten av veien. Stolen går ikke fortere enn den gjør så det var bare å puste dypt å håpe på det beste, jeg rakk det.
I år blir det naturfag på skolen og matte t1 hjemme.
Skolen gikk fint og jeg fant skoleboka mi som lydbok på nlb og kunne høre på den på veien hjem. Så fikk et godt forsprang på arbeidet der.
Etter en rask tur med lykke når jeg kom hjem, gikk vi å la oss litt. Så når jeg våknet igjen orket jeg å veksle på data, skolearbeid, ligge å kose med henne og lage mat.
Det har virkelig vært godt å ha en normal dag igjen.
Avsluttet kvelden med en time med dont starve, og å skrive dette innlegget. Nå er det rett i seng.
sommerferie over og jeg skal prøve å være mer aktiv på bloggen igjen.
God natt.
