Ready Player One (Ready Player One, #1) Ernest Cline

Nok en bok hvor jeg først så filmen, forelsket meg i filmen, for å så jakte ned boka.

Boka starter i 2044 i en verden som lider etter våre feil. Det startet med energi mangel, som første til mangel av arbeidsplasser og mangel på mat. Klima utfordringer gjorde ting bare verre enn det alt var etter energikrisen. Samtidig som verden forfaller har en mann funnet opp ett spill som kan hjelpe deg vekk fra alt det vonde, Oasis. Når grunnleggeren av dette spillet dør, etterlater han seg en skattejakt inne i spillet, og den som først klarer å løse gåtene arver alt fra han.

Vi følger Wade/ Parzival som bor hos tanten sin i toppen av en sabel med husvogner, sammen med flere andre familier. De er fattige, og tanten hans tok han inn etter at foreldrene døde for å få matkupongene. Han sover på vaskerommet og må for det meste klare seg selv. Han har blitt tenåring og har i løpet av årene funnet seg et tilholdssted i midten av en haug forlatte biler. Her går han på skole og leter etter skatten inne i spillet. Selv om han har brukt mye tid på å lære seg alt om grunnleggeren og alt han likte, går jakten dårlig da han har lite penger å bruke, og for det meste er på skole området inne i oasis.

Det er mens han sitter inne i latin timen at han plutselig klarer å løse den første gåten i skattejakten og innser at den første nøkkelen til skatten er på planeten han sitter fast på. I det han klarer å få tak i den første nøkkelen, som første etter 5 år, forandrer livet hans seg. Han møter på jenta han er avstand forelsket i, krangler med bestevennen sin, får nye allierte og en dødsfarlig fiende som gjerne dreper for å være den som arver alt.

Vi blir med Parzival på jakten etter de tre nøklene og en rundtur igjennom alt som har med 80 tallet å gjøre. For hemmeligheten til å vinne ligger i 80 tallets pop kultur.

Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

spoilere

Denne boken gir meg mange blandede følelser, for jeg elsket den. Dette var en av unntakene hvor jeg faktisk liker filmen bedre enn boka, men jeg likte boka også.

Jeg storkoste meg mens jeg fullførte boka på 3 dager, jeg klarte ikke å legge bort boka. Nå viste jeg hovedsakelig hva som kom til å skje da jeg har sett filmen hele 3 ganger, men boka har helt andre gåter og utfordringer enn filmen hadde. Jeg elsket tanken på Oasis, på spillhistorien, teknologi historien og litt filmene. Var mye musikk jeg aldri har hørt om der.

Den første dagen etter jeg leste den var jeg helt solgt, men så startet hodet å bearbeide hva den faktisk hadde lest. Ulempen med å lese igjennom en bok for fort, er at mange av inntrykkene ikke rekker å synke inn.

For når jeg ser tilbake på den, var det egentlig ikke en god bok.  Dette er egentlig ikke viktig for meg, så lenge jeg koste meg, men det er heller ikke en bok jeg kommer til å ville lese på nytt. Det hele var rett og slett for urealistisk.

Mamma lo en gang av meg da jeg sa en vampyrbok var urealistisk, men jeg står for at du kan ha så mye fantasi og magi i en bok du bare vil, så lenge du klarer å holde den røde tråden og få handlingene til å gi litt mening.

Men tanken på at noen tenåringer klarer å løse gåten før alle andre, etter 5 år. For å så fortsette å være først på å løse resten. At de klarer dette bedre enn et helt team av eksperter jobber mot dem. At de klarer alle utfordringene på første forsøk (med unntak av art3mis på første)

Stereotypene mellom det gode og det onde.  Det var veldig mange slike småskurrende ting som var lagt inn for å få historien til å gå fort fremover. Når alt kommer til alt er dette er en klassisk askepott historie, om det fattige foreldreløse barnet som lever hos slemme fosterforeldre, men må klare seg selv. Mot all ods klarer han å vinne prinsessa, og hele kongeriket.

Han viser seg også til å være snill, god og ærlig. En verdig vinner.

I filmen er det lagt opp til mer kjente temaer i gåtene. Hvem elsker vel ikke når de går inn i ondskapens hotell … Det er mer bakgrunn på art3mis, hun er ikke bare en tøff jente som skal redde verden fra å sulte. Og det er det viktige budskapet om vennskap til slutt. De slemme kunne aldri ha vunnet, da de ikke ville ha klart den siste testen. Det var mer til skattejakten å bare vinne penger. Selv om filmen har mange av de samme feilene som boka, likte jeg som sagt den bedre.

Next PostRead more articles

Leave a Reply