stranddag i vinterferien

Jeg vet det er vår når det starter å krible i reise sensorene. Jeg har blitt lei av leiligheten min og plassen jeg bor på og lengter etter noe annet. Drømmene går til et hotell med basseng og mye god mat. Ja kanskje et cruise eller sydentur til og med. Men slikt koster penger, og det har jeg ikke.

Men det jeg har er campingvognen som står nede på sommerparadis og venter på at sesongen skal starte. Og selv om det er alt for kaldt til å bade i sjøen eller ligge å sole seg i bikini (man kan alltids sitte i solveggen) har denne vinteren hvert så mild at jeg bestemte meg for å ta sjansen å kjøre rullestolen ned.

For det som egentlig definerer camping sesongen for meg, er om det er mulig å kjøre rullestolen ned bakken til plassen eller ikke. Jeg bestemte meg for at det skulle gå bra, pakket sammen en del ting som skal ned dit, tok med meg hunden og kjørte stolen ned.

Jeg slapp heldigvis å snu i siste bakken og etter 40 minutters kjøretid kunne jeg og Lykke pakke oss ut av stolen. Lykke løp som frelst rundt på gresset mens jeg bar inn tingene jeg hadde med meg ned. Plutselig forsvant hun og jeg måtte lete etter henne for første gang i hennes liv. Eller lete er å overdrive, jeg gikk retningen jeg trodde hun løp og ropte på henne ett par ganger, og hun kom løpende i like stor fart. Hun hadde nå tatt campingplassen i stor sirkel og var fornøyd med at alt sto der det skulle.

Det var bare å stenge henne inne mens jeg gikk igjennom luftavfuktere og andre ting som var greit å kontrollere når vi var der nede. Lykke var like Lykkelig og insisterte på å være med på alt. Når ting var i orden, tok jeg med meg middagen hennes og ett mellommåltid til meg og vi gikk ned på stranden for å spise. Hennes løpelyst var for det meste over, og hun klagde ikke over å måtte ha på seg bånd ned til stranden.

Nede på stranden koste vi oss med mat og så på sjøen, før vi pakket sakene sammen og tok kjøreturen hjem igjen.

Det var helt klart at om jeg ønsker å åpne vognen for året, er det ingen problemer. Men blir ikke noe mer en dagsturer ned før jeg får ordnet med seng til meg og Lykke.

Leave a Reply