Tirsdag hadde jeg en hard dag. Etter å ha kost meg med sykkeltur til skolen, forberedte jeg meg mentalt på oppoverbakken på vei hjem. Jeg koste meg mens jeg syklet og prøvde å legge strategisk plan for å klare å komme opp Lambertseterveien uten alt for mye smerter i bena. Jeg syklet over gata da det plutselig kom en høyt pff i det jeg syklet over fortauskanten og jeg kjente ett rykk i sykkelen. Venstre bakhjul hadde eksplodert i møte med fortauskanten.
Trehjulssykkelen min er for tung og vanskelig for meg å manøvrere mye uten å faktisk sykle, så jeg satte meg godt til rette og startet å ringe etter hjelp. Mens jeg ringte det ene nav og hjelpemiddel kontor etter det andre, kom jeg frem til at jeg kunne bruke batteriet og sykle til bensinstasjonen og vente der. Dessverre varte bare batteriet noen minutter før det også døde. Jeg var ganske fortvilet, men klarte med sterk vilje å dytte sykkelen til toppen av bakken på Karlsrud, så kunne jeg jo bare trille ned til bensinstasjonen. Det ble mye om og, men, men jeg ble enig med hjelpemiddel folket at jeg parkerte sykkelen på bensinstasjonen og ga nøkkelen til dem der inne. De var veldig hjelpsomme på bensinstasjonen, men forsto lite av at noen fra nav skulle hente sykkelen.
Ingen sykling til skolen mer på meg med det første. Men ikke noe problem jeg har jo rullestolen.
Jeg har ikke skole Onsdag og Torsdag, så i dag kjørte jeg rullestolen til skolen. Dette er bilde av veien jeg kjører stolen, jeg tok bilde forrige uke da jeg også brukte stolen til skolen.
Jeg var veldig glad da jeg så de jobbet med veien på Lambertseter siden når jeg kjørte til skolen. Og selv om jeg var veldig frustrert over at de hadde sperret av veien med bilene sine, forstå jeg på hjemveien at de nå skulle reparere Skullerud siden også. Endelig trygg skolevei. Jeg kjørte opp turveien og pratet med mamma om matteprøven min i dag, jeg fortalte om den nye grusen og kommenterte at jeg syntes den var litt hard, sikkert bare på starten sier jeg, og at jeg ikke skal klage når de endelig reparerer den.
Jeg fortsetter hjemover og reagerer på at tippehjulene bak på stolen slår veldig i bakken når den er ujevn. Jeg vet de kan gjøre dette om jeg har for mye på stolen, men jeg har virkelig ikke det nå. Bare meg og skolesekken. Men så lenge bakken er rett fungerer det og jeg kjører videre. Jeg bestemmer meg for å stoppe på parsellen for å plukke med meg litt utstyr som skal hjem, siden jeg først passerer den. Jeg sjekker vippehjulene og de fungerer som de skal. Men når jeg starter stolen igjen og skal kjøre hjem den siste biten har ting blitt enda verre, det er som små støt i bakken når jeg kjører og jeg tenker at det er som om jeg faktisk slår i bakken, ja nesten som om jeg skulle ha punktert. I det jeg tenker tanken forstår jeg det og titter ned på hjulene. Ja høyere bakhjul er nå helt flatt, jeg innser dette ved lyskrysset og bestemmer meg for å kjøre stolen den lille veien hjem mens jeg ringer etter hjelp igjen.
De kommer fra hjelpeteknisk og skal bytte hjul for meg innen en time, god service. Jeg går ut og spør om de trenger meg til noe, da har de tippet stolen min på siden og står og slår på undersiden av hjulet med en liten slegge, de får det visst ikke løst. De prøver en større og en hel del av motoren hopper av med hjulet, ikke noe problem, den er bare å sette på igjen om de klarer å få av hjulet. Jeg tar med Lykke inn og etter en liten stund ringer de på, de må gi opp og nav må komme og hente stolen. Han prøver å fortelle de på nav at det bare er rust inne i motoren og at stolen er gammel (6 år)
Det spøker nå for lille freedom, ikke sikker på om de reparerer den eller gir meg ny. Og jeg må virkelig tenke etter hvordan jeg skal komme meg på skolen på Mandag.
