Etter å ha kost meg med Ant-Man filmen, gledet jeg meg litt til oppfølgeren. Noe jeg må lære meg til å slutte med. Glede seg til oppfølgere er sjeldent en god ide, bli heller positivt overasket om de er gode.
Det ble ganske fort klart for meg at denne filmen er etter civil war. Vår hovedperson sitter nemlig i husarrest etter å ha blitt avslørt som deltager her. Hans 2 år i husarest er ferdig om 3 dager, men Ant-Man trengs nå.
Hope, som nå har fått sin egen dragt og har kalt seg opp etter moren, og faren hennes Hank Pym har lagd en portal inn til kvantum universet og håper på å kunne redde moren, kona originale vepsen. De tror siste ledetråd for å finne henne er i hodet til Scott og vil ha han til å hjelpe dem.
Samtidig har vi ghost, en kvinne som er delvis i kvantum universet g delvis i denne, hun tror energien til Hope sin mor vil kunne redde henne og gjør alt for å stjele portalen.
Og ikke glem våpen handleren som vil ha en del av kaka eller politiet som prøver å bevise at Scott ikke er hjemme i huset sitt.
Jeg vet ikke helt hvorfor, men denne filmen klarte ikke å engasjere meg. Det er aldri et godt tegn når du sjekker klokken flere ganger i filmen, for å se hvor lenge du har orket å sitte der. Kanskje var det feil film på feil dag, eller ikke film humør. Eller så var filmen ikke noe for meg, humoren traff ikke og senene bare fulgte hverandre uten at jeg egentlig fryktet eller forventet noe.
Siste sene etter rulleteksten er forresten satt til samme tid som slutten av infinity war…