Jeg fortalte tidligere om min smertefulle start på året og i dag skulle vi til roten av problemet. Antibiotika kur var over og smertene nesten helt borte, nå var det bare å legge seg ned i en stol å starte marerittet på nytt (frykter jeg). for de som ikke vet det, jeg har ekstrem tannlege skrekk.
Nok en gang måtte det bli tatt opp, hvorfor kan det ha skjedd, når skade var utelukket kommer man til samme spørsmål, hadde du regulering når du var yngre? Jeg synes det er rystende og trist at man ikke blir informert om skader som kan oppstå grunnet regulering og forfølge deg resten av livet.
Heldigvis var tannlegen jeg kom til i dag veldig snill, han lot meg ha på musikken min. jeg lå rett og slett i 30 minutter med munnen åpen, øynene igjen og musikk høy nok på ørene til at kunne høre den ut på venterommet, men det gikk helt fint.
Jeg tok en smertestillende når jeg kom hjem fordi det dunket slik i tannen, men har ikke måtte ta noe mer siden, så håper at det verste er over for nå. Må tilbake og sette på permanent fylling om en måned da, gleder meg ikke til det heller, men det verste er over.
Ingen grunn til å grue deg til nytt tannlegebesøk.Tannen er jo da død så du kjenner absolutt ingenting Har gjort det selv
tror på at tannen er død, det var den før vi startet i dag også. men en slik frykt sitter dypt i deg, selv om du prøver å snakke fornuft med den. men takk for oppmuntrende ord.