Vi hadde ikke kommet mange dager ut i det nye året før jeg våknet med en merkelig smerte i munnen. Jeg har i det siste begynt å gnisse tenner når jeg sover, spesielt ille var det i desember, så jeg mistenkte at jeg hadde presset dem veldig hardt sammen. Jeg hadde forresten allerede fra nyttårsaften slitt med at jeg var tett i halsen og nese, satte fast mat hver gang jeg spiste og dagen i forveien hadde jeg sagt til mamma at jeg trodde jeg holdt på å bli syk da jeg hadde så rar smerte fra kjeven og opp til bihulene.
Onsdag 3. januar våknet jeg med spente muskler rund kjeven, og følelsen av at noen hadde slått til meg i øvre fortenner. Lykke hadde vekket meg en time tidligere og jeg hadde lagt meg igjen, jeg hadde ikke vondt da, så jeg regnet med at jeg hadde hatt intenst mareritt og bitt tennene hardt sammen.
Utover dagen begynte smertene å bli sterkere og mamma sa hun trodde jeg holdt på å få influensa, sett sammen med resten av symptomene. Men inne jeg kom til kvelden var smertene klare nok til at jeg kunne koble det til en tann, men det ga fortsatt ikke mening. Ikke gjorde det vondt når jeg fikk varmt eller kaldt på den, smerten satt nede på innsiden av tannen og det var kun press som gjorde vondt. Jeg bestemte meg for å dra til tannlegen neste dag.
Jeg fikk ikke tak i tannlegen min med en gang, så jeg dro ned på tøyen tannlegevakt. Jeg hadde nå måtte ta smertestillende og håpet virkelig det var ett hull så det kunne fikses fort. Det sier egentlig litt om smertene jeg hadde. Første gang jeg har håpet på hull i en tann, men det var nok fordi jeg viste bedre, jeg kjente smerten igjen.
Jeg viste henne hvilken tann og hun mente den var litt blå, men litt overasket da jeg ikke reagerte mest på smerte når hun slo på den. Jeg påsto det var grunnet smertestillende. Men alt løste seg etter ett bilde av tannen, hvor var røttene?
Jeg hadde pekt ut akkurat riktig tann og problemet var ikke å ta feil av, røttene på min ene fortann hadde enten aldri grodd ut ordentlig, eller blitt spist opp av kroppens egne enzymer, nå var skaden på røttene kommet igjennom og tatt livet av nervene i tanna. Jeg hadde ikke tannverk, tanna var helt død. Jeg hadde betennelse i kjevebenet.
Jeg fikk antibiotika og beskjed om å ta både ibux og paracett. Men når jeg trodde ting skulle roe seg, ble ting bare verre. Smertestillende på klokkeslett ut dagen holdt det verste under kontroll. Jeg hadde gått rett på apoteket for å få antibiotika med en gang og hadde virkelig håp på at det skulle virke i løpet av en dag. De ga meg en billig versjon av den tannlegen hadde skrevet ut, men jeg trodde ikke det skulle ha betydning. Vondt, men håndterbart med smertestillende til jeg la meg.
En time etter jeg hadde lagt meg til å sove våknet jeg av smerter jeg ikke kan beskrive. Jeg viste det bare var en time siden siste smertestillende, så det skulle ikke være så vondt. Jeg sjanglet meg opp og tok en ibux sammen med paracetten jeg hadde tatt før og hentet gråsteiner til å holde i hendene. Jeg lå slik på ryggen og presset hardt på steinene og prøvde å puste rolig mens jeg tenkte at slik smerte forstår jeg ikke at man overlever, men jeg sovnet tilslutt. Våknet jevnt og spiste smertestillende den natta.
Neste dag skulle jeg bort å handle og møtte venninnen min, jeg fortalte henne da at selv om smertene nå var under kontroll, føltes det som om jeg hadde fått kraftig bedøvelse i overkjeven, med prikking og nummenhet. Det skulle allikevel flere timer til før jeg pratet med tanta mi som bare så litt oppgitt på meg og sa du har en allergisk reaksjon på antibiotika. De ekstreme smertene hadde hvert hevelsen som presset på betennelsen. Litt ringing og ny tur ned til tøyen og jeg fikk ny antibiotika og neste dag var smertene redusert kraftig. Var hos min faste tannlege i går og de bekrefter funnene og at tannen er helt død, de tok slik kulde test på den. Men mener at det holder å rotfylle den. Smertene er betennelsen og burde gå helt over når antibiotika har gjort jobben sin.
Selv om jeg merker at det er noe galt, behøver jeg ikke smertestillende. Jeg puster og svelger greit igjen og hodepinen er over. Ser ikke frem til tannlegen neste uke, men alt er bedre enn slike infeksjoner. Dette er tredde gang jeg har det. De to forrige var etter at jeg trakk tenner og det ble infeksjon i kjevebenet, håper det var siste.
