Det største problemet med denne filmen, er å ikke synge med.
Ja jeg leste de negative kommentarene før jeg så filmen, og jeg var virkelig forberedt på å bli skuffet. Og ja det hopper mye frem og tilbake, sangene virker litt satt inn og ikke alle skuespillerne overbeviser helt, men det gjør ikke. For jeg klarte fint å følge med på hoppene frem og tilbake og klarte etter hvert å se når de skulle komme. De nye skuespillerne gjorde en god jobb ved å fortelle Donna sin historie, selv om den ikke passet helt med historien i dagboka fra film en. Det var flere sanger jeg ikke kunne, men mange jeg kunne. Noen ganger slet jeg med å ikke synge med (gleder meg til å se den hjemme i stua), noen ganger lo jeg og tilslutt gråt jeg og håper jeg ikke vil gråte like mye neste gang, det får være grenser.
Gjør meg ikke noe at jeg må se den en gang til med mamma.