Det skal ikke mye til for å gjøre lille jenta mi lykkelig. På en lykke skala fra 1-10 tror jeg dagens tur lå på 9, det eneste som kunne ha gjort den bedre var en kurv (eller eng) fylt med jordbær på slutten.
Det er hardt å motivere seg ut av senga på morgningen når man ikke føler seg bra, men en så fordøyd Jente jager bort selv de tyngste tankene. Halen som går frem og tilbake, ikke fordi hun logrer, men fordi hun vrikker slik på rumpen i det hun skal til å kaste seg ned i en ny snøfonn.
Det lure blikket i øynene som snur ser og ser på deg før hun spurter så fort hun kan, så langt hun kan, før hun bråsnur og løper tilbake og hoper opp på deg av glede. Mamma som sparker snø rundt henne så hun hopper rundt i og bjeffer så mye hun vil på.
For å så få viljen sin på slutten, å gå omveien hjem. Møte på kjæresten sin og bli fulgt helt til døra av han.
Nå ligger det en utslitt hund på varmekablene i gangen og smelter. Og jeg føler ikke dagen blir så hard allikevel.
