Natt til lillejulaften, klokken 04.30 våknet jeg av en hund som måtte akutt ut på do. Dette er ikke helt uvanlig så jeg viste hva hun ville med en gang. Jeg forsto også at hun ikke egentlig var ferdig da vi gikk inn, så jeg la meg til å spille i senga. De neste timene var en jojo inn og ut og klokken 7 ringte jeg mamma. Jeg hadde ikke sovet hele natten og var veldig lettet da tante og søskenbarn var villige til å ta Lykke litt så jeg kunne sove.
Jeg sov til langt på dag og kom meg tilslutt til mamma hvor jeg pleier å være lillejulaften. Siden mamma ikke tåler Lykke helt så var det planlagt at tanten og søskenbarnet mitt skulle ha Lykke, men ikke hele dagen. Vi tok henne når vi spiste middag så de kunne dra å spise med mormor og så tok de henne når de kom tilbake igjen. Slik fikk vi alle litt avlasting innimellom. Hun måtte ut imellom 30-90 minutter. Vi tilbudte å avlyse tradisjonen vår når Lykke var så syk, men de var så snille og sa at det var lettere for dem å gå ut med henne om natta da de var to.
Julaften ble også en tur inn og ut. Jeg dro hjem fra mamma og sov noen ekstra timer før middagen da vi regnet med at jeg kom til å få enda en våken kveld. Lykke var fortsatt hos tanta og søskenbarnet mitt.
Under middagen og pakkeåpning byttet vi litt på å gå ut og dusje henne. Slik at det gikk relativt greit.
Det var bra jeg sov på dagen, for det ble nok en hard natt for oss. Nå kunne hun holde seg opp til to timer, men innimellom måtte hun ut to ganger i timen. Mamma var forresten på dyreklinikken lille julaften og kjøpte skåne for og medisiner til henne.
I går tok også tanta og søskenbarnet mitt henne på morgningen så jeg kunne sove ut før jeg gikk opp til dem og hentet hund og fikk middag. Hun var roligere på kvelden selv om hun måtte mye ut. Viste lekelyst, men orket bare noen sekunder.
Natt til i dag startet med mange turer i snøen, men avsluttet med fire timer med søvn. Jeg tolket det som, og håpet det betydde at det verste var over, men nok en gang tok tante og søskenbarn henne slik at jeg kunne få sove ut. Når jeg endelig våknet og kom til middag kunne de informere meg om at hun var slapp og hadde antydning til feber, men ikke måtte ut i det hele tatt.
Når vi kom hjem tok hun med seg favorittleka si opp i senga og suttet litt på denne før hun sovnet, og har ligget der siden. Det er vondt å se at hun ikke har det bra, men godt å se at hun virker bedre. Hun har appetitt og spiser det hun får, så vi har ikke hvert alt for bekymret.
Tusen takk til familien som har hjulpet oss disse dagene, det betyr så mye for meg.
Lykke på julaften
