Et år er 52 uker, 365 dager, 8760 timer, 525 600 minutter, 31 536 000 sekunder.
Dette er alle definisjoner av tiden det ar gått mellom dagen jeg mistet deg og nå. Et år som har gått fort, men med en bitter bismak av noe som mangler. For selv om det har vært gleder, mestring, håp og styrke, har ikke du fått se det.
Du fikk ikke oppleve at jeg endelig ble bedre, at jeg kunne løpe 100 meter igjen. Når jeg må stoppe og vente på hunden min på tur fordi hun går for sakte. Du fikk ikke oppleve den dagen jeg våknet opp og bestemte meg for å ta kontrollen over livet mitt igjen. Ja det er som å balansere på isflak enda, men jeg har kommet så utrolig langt.
Det finnes også så mange dager jeg vet du skulle ha vært med på, men som ikke er mine. Dager som har vekket savnet sterkere enn de daglige, følelser som har vært vanskelig å svelge.
Og det kommer dager i fremtiden hvor savnet vil være like stort, hvor gode følelser vil bli blandet med triste fordi du mangler. Det er livet, og det er hardt.
Men allikevel føler jeg du er her å passer på meg, enda en skytsengel mellom meg og det svarte. Kanskje nå som jeg trenger det mest, nå som jeg tar opp kampen, nå som jeg møter mørket rett på.
For selv om du ikke er her, er du der.
Har alltid og vil alltid elske deg
