lykke syk igjen

Tirsdag morgen startet som vanlig med at jeg sto opp, tok en lynstell og gikk ut på kjøkkenet for å gjøre klar mat til meg og Lykke. Jeg kom ikke lang før jeg hørte noen velkjente lyder og endte opp med å vaske gulv i stedet. Lykke hadde kastet opp. Hun får slike runder om jeg ikke er jevn nok med maten, så jeg tenkte ikke så mye over det. Heller ikke noe over at hun ikke spiste maten sin. Jeg hadde heller ikke ville spise rett etter jeg kastet opp. Vi gikk vår vanlige morgentur og jeg tenkte ikke så veldig mye mer over det. Ikke før jeg skulle spise igjen og så at maten hennes fortsatt sto på gulvet. Jeg hadde originalt avtalt å gå tur med Pippi senere og ble litt skeptisk, kanskje lykke faktisk er syk. Jeg ringte Ida som eier Pippi og vi ble enige om at det sikkert ikke var noe, men så kastet hun opp på nytt ? hun virket interessert i godbiter og selv om hun var litt slapp av seg, løp hun ute på tur som normalt.

Onsdag morgen skulle jeg på Ullevål og måtte tidlig ut med Lykke. hun startet dagen med å kaste opp, var ekstremt grinete og gikk ikke på do. Da jeg skulle da satt hun og klynket som når hun blir dårlig. Jeg hadde ikke mulighet å ta henne ut en gang til siden drosjen alt var kommet og måtte gå og håpe på det beste. To timer senere var jeg tilbake og hun hadde ikke kastet opp igjen. Vi tok en rask runde rundt blokka og så gikk vi å la oss, maten var fortsatt ikke rørt. Hun gikk på do og fikk en godbit, men klarte ikke å spise den så hun bar på den resten av turen og tok den med seg i senga, viktig skatt.

Jeg var overasket over hvor lenge hun lot meg sove på dagtid og jeg forsto fort at hun virkelig ikke var i form. Blikkene hun sendte meg hver gang jeg rørte på meg i senga sa klart at hun ikke ville opp. Men tilslutt var det opp og ut på liten tur igjen, når vi kom inn måtte jeg gi henne vann med hånda for å få henne til å drikke, hun elsker det og klarer ikke å la være da. Dette måtte jeg fortsette med resten av kvelden.

Hun var virkelig leken og kom med leka si, holdt ut litt under to minutter og kollapset på fanget mitt. Varmen som kom fra henne fikk det til å gå frysninger igjennom meg, men jeg tenkte det kunne jo hende det bare var jeg som var kald. Neste tur, etter at jeg hadde fått i henne litt våt for og litt mer vann gikk til tanta og kusina mi. De kunne fort bekrefte det jeg mistenkte, det var en unaturlig varm hund. Hun ville så veldig men klarte ikke spise store godbiter, men klarte de små. Hun fikk litt mer våtfor før siste natt tur, men resten av kvelden lå hun bare på fanget eller vedsiden av meg.

Hun var fortsatt slapp på torsdag, men mye bedre. Hadde ikke kastet opp siden morgningen på onsdag og hun beveget seg fint. Spiste frokosten sin og det virket som ting skulle gå bra om vi bare tokk det rolig.

Fredag var det fult liv i henne. Hun fikk noen flotte turer og lekt litt.

I dag startet hun nok en gang dagen med å kaste opp, så gikk hun rett og la seg igjen. Jeg sto litt sjokkert og så på at hun la seg i senga da hun aldri pleier dette om ikke jeg ligger der. Hun ville ikke spise men jeg tok henne med på tur. Hun startet veldig slapp men kviknet fort opp og jeg gikk til mormor. Så gikk vi til tanta mi og hun spiste og lekte der. Men hun avbrøt leken veldig fort etter noen få minutter og måtte ut. Var ikke dårlig, og jeg tenkte ikke så mye på det.

Hun fikk mat der og vi gikk hjem. Her koste vi, herjet, dusjet, trente og gjorde vanlige ting. Hun var litt vel klengete, men jeg koblet dette til dusjen. Neste tur til mormor handlet mest om diare. Jeg fikk løftet henne inn i dusjen der og spylt henne ren, men angsten sitter i meg enda. Hva er det som feiler henne?