Blog

Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan skrive om denne boken.  Catch-22 beskriver seg selv tidlig i boken om regelen om hvordan kan kommer seg ut av å fly jagerfly i 2. verdenskrig. Om du ikke oppsøker legen for å slippe å fly er du gal. Oppsøker du legen for å informere om at du er for gal til å fly, innrømmer du at du er klar nok i hodet til å ikke ville fly og derfor ikke gal.

Boken følger en bomber utplassert i Italia under andre verdens krig. Hans eneste ønske er å slippe å fly flere runder mens han fortsatt er i live. Han prøver alle muligheter samtidig som en general som er manisk opptatt av å få navnet sitt i avisen øker og øker mengden turer de må fly.

Hele kompaniet er fult opp av gale personer som ikke har noe i en krig å gjøre. Min eneste tanke etter å ha kommet under halvveis i den var at det eneste som kunne ha reddet denne boka for min del var at alle egentlig var på et psykisk sykehus. Noe jeg visste ikke kom til å skje.

Humor er virkelig ikke noe jeg liker lett. Jeg blir sliten, kvalm og svimmel av alt som skjer i boka og sammenlignet den for meg selv som da jeg prøvde å lese haikerens guide til universet. Jeg måtte gi opp den boka grunnet de rare drømmene mine. Jeg fullførte catch ? 22 og er glad jeg aldri må lese den igjen.

Vet at mange setter denne boka veldig høyt, jeg vet jeg misliker den fordi jeg ikke forstår/ setter pris på humoren. Men slik er da jeg. Humor jeg liker er vanskelig å finne.