Den store kjærlighetsboken om hat, sinne og hevn.
Etter så mange referanser til denne boka i filmer, serier og andre bøker følte jeg at jeg bare måtte lese den. Jeg angrer ikke. Den kunne være tung innimellom, spesielt når det var lange perioder med den gale religiøse tjeneren, men ellers var den virkelig en tankevekker.
Boken handler om heatcliff, en gutt som blir tatt med til denne rike familien når han er ung. Han blir ikke tatt like godt imot av begge barna. Når faren i huset oppdager at gutten han tok med seg hjem ikke blir behandlet godt av sønnen, blir han overbeskyttende og enda mer kjær i denne unge gutten.
Gategutten får vokse opp som en søsken i familien og får like muligheter som de andre i teorien. Men det hatet, frykten og sjalusien rettet mot han gjør virkeligheten helt annerledes. Allerede på starten viste han at han var viljesterk og stolt. Han blir bestevenn med datteren i huset og som de vokser opp forelsker de seg, men grunnet omstendighetene finner de ikke ut av det før det er for sent.
For når faren i huset tilslutt dør, sender han gutten ut av huset og i stallen. Stoltheten hans blir såret og han og Cathrine blir slengt mot to forskjellige verdener. Ting går greit nok frem til Cathrine bestemmer seg for å gifte seg med nabogutten. Heatcliff får med seg dette, men ikke resten om at hun gjør dette for å sikre han et godt liv, for det er ingen tvil om hvem hun elsker.
Han hører ikke det siste og rømmer med ett løfte for seg selv at han skal komme tilbake og ta hevn. Og hevnen han tar vil følge ned til deres barn. For den eneste måten å virkelig såre noen er å gå etter pengene og barna.
Boka får deg virkelig til å tenke på ondskap og om man er født slik, eller om man utvikler det. Hvor er det kjærlighet, eller er det ingen tegn til det? Hvem gjorde hva rett og galt? Og hvorfor? Og du kommer til å trekke tilbake til disse spørsmålene ofte etter at du leser den.
( bilde fra goodreads)
