De sier at man skal ta med hunden på tur flere steder så alt ikke blir så kjedelig, men noen ganger finnes det mest spennende i nabolaget. Hele våren har vært et stort sjokk for lille Lykke Polaris. Hennes stille og hvite verden har plutselig fått mange farger og veldig mange lyder. Her om dagen gikk vi i hundremeter skogen og hun var livredd og løp rundt bena mine flere ganger. Jeg så etter sykkelen jeg mistenkte var på vei, men det var ikke noe rundt oss. Jeg bestemte meg for å slå av musikken og høre etter hva hun hørte som skremte henne slik. Det var en nydelig hakkespett. Senere løp hun etter to duer og ble livredd da de flakset med vingene og fløy (hun var langt unna dem).
I dag hadde vi en litt mer uvanlig opplevelse, vi møtte nemlig Moluckkakadu, eller lettere sagt en papegøye. Vi kjenner eieren fra før grunnet hunden hennes Luna, en vannhund. Og vi fikk derfor hilse på papegøyen som fikk være med ut på tur i dag fordi den har startet å plukke av seg fjærene sine. Den har bodd sammen med 3 andre papegøyer, men er nå eneste igjen og derfor deprimert.
Siden den var vant til hunder fikk Lykke komme bort og snuse på han, noe papegøyen synes var helt greit, men Lykke syntes var kjempe skummelt. Det var forresten også veldig skummelt for henne at papegøyen gikk over på armen min og at jeg koste med den?
Resten av turen gikk rolig for seg. Det var mange barn ute og hadde rusken. Men jeg hadde på musikk og ignorerte deres spørsmål om å hilse på Lykke. Noe jeg tror Lykke satte veldig pris på, hun liker ikke de barna. På veien hjem kom det en sommerfugl med noe blått på seg og satte seg på lykke mens vi gikk. Jeg holdte på å falle sammen av latter ved sjokket hennes.
Ja våren er skummel, spennende, morsom, lærerik og varm
