Når sola har gått ned og alle menneskene har lagt seg, kommer nattfolket frem. De sky og stille skyggene som passerer vinduene som kaster ut sitt mørke. Hus etter hus ser tomt og forlatt ut mens skyggene rolig siger nedover gaten. Det er nesten ingen vibrasjoner i luften og smaken av morgningen som er på vei føles på tungespissen.
Sporene som følger etter en mens man går i gresset hvor duggen har lagt seg og den kjølige brisen som smyger seg rundt kroppen som et beskyttende sjal. Den totale stillheten av mangel på liv griper om hjertet og roer pulsen ned. stjernene på himmelen leder dem hjem. Og når fuglene starter å varsle en ny dag, kryper de også i seng.
