Det er ting barn vet, som de voksne aldri vil tro på, og som de glemmer når de vokser opp.
En middelaldrende mann har kommet til hjembygda grunnet en begravelse. Han blir trukket mot sitt gamle hus og videre ned veien til andedammen der. Her bodde det engang en 11 år gammel jente han var venn med og som kalte dette sjøen sin.
Han hilser på moren hennes som har blitt gammel og setter seg på benken ved dammen og da kommer alle minnene om en 7 år gammel gutt som møter verden utenfor vår verden.
En av leieboerne deres tar livet av seg nederst i gata og åpner veien til en skikkelse vi ikke har sett før. Først prøver hun å gi menneskene det de ønsker seg, penger. Men når hun innser at hun liker verdenen bruker hun gutten som inngang og tar over familien hans.
Den 11 år gamle jenta og familien hennes eier gården som grenser mellom denne og de andre verdenene og er skapninger vi vet lite om. Men de kan manipulere tid og hendelser. Noe som kommer til nytte når man skal bekjempe slike udyr som har kommet.
En søt historie om to barn som blir venner, noe ondskap og selvfølgelig det å ofre alt for noe.
Selv om historien var søt, var det flere ting i historien som jeg reagerte på. Ting som egentlig ikke ga noe mening. Så ikke en favoritt.
