Greit nok, mesteparten av tiden er hun en herlig prinsesse, men denne prinsessen går inn i tenårene og det merkes. Først og fremst er det trassen hennes. Leste et sted at hunder ikke kan gjøre ting bare for å være trassig, tror ikke på det lengre. Selv mamma måtte sukke oppgitt og innrømme at det ble slitsomt da hun hele tiden ville løpe inn i hjulene på rullestolen min. hva skal man gjøre? Mitt største problem på tur er den klassiske tre skritt sitt, tre skritt sitt osv hele turen. Hun er ikke sliten, hun er bare trassig.
Men det som tok kaka i natt er ekstremt mangel på søvn da hun har en agenda mot at jeg skal sove nå. Hun skal sove, men jeg skal sitte våken å se på henne ellers bjeffer og klynker hun til hun vekker alle rundt. Jeg pleier å ha henne i senga, men nå bare biter hun så fort jeg prøver å lukke øynene. Svaret er nei mamma.
Tok henne med ut for at hun skulle få gått på do, selv om jeg bokstavelig talt er på grensen til å falle sammen. Holdt bare på å dette om to ganger der ute. Stelte meg inntil en lyktestolpe som kunne hjelpe å holde meg oppe men da løp hun bare i en halvsirkel så langt båndet var og pep hver gang det stoppet, det var også aktiv forsøk på å bite over båndet. Fikk henne ikke til å gå på do på denne måten, som var hele poenget med turen ut så jeg ga meg og gikk på gresset med henne.
Lykke er mørkeredd, hvorfor hun vil så veldig ut av lyset foran oppgangen forstår ikke jeg for halen forsvinner under bena og hun kryper og piper på hver busk, vindkast, blad, gress strå osv. og det hjelper ikke da hun hørte noe klirre mens det blåste over veien og hun satte i en bjeffe runde som virkelig ikke passer midt på natta.
Jeg prøvde å ta henne med tilbake til lyktestolpen foran oppgangen, men det var for sent. Nå bare pep hun og ville inn igjen. Ikke fikk hun gått på do, jeg har flere merker av tenner og er totalt utslitt. Hun og, hun sovna på gulvet på gangen og vil ligge der så lenge jeg sitter her og ikke beveger meg. Men nåde meg om jeg prøver å få noe søvn.
