Mens resten av verden begynner å nærme seg våken tid, går jeg en tur med Lykke Polaris. Jeg nyter stillheten rundt meg og det lille lyset som akkurat lysner opp nok til at verden ikke er beksvart. klokken er litt på 6 og jeg går å ser på stjernene mens Lykke snuser på hvert hjørne. Jeg tror hun koste seg hun også, men savnet nok mennesker å hilse på. det er helt klart at hunden min er mer sosial enn jeg.
Du føler høsten virkelig setter sine spor og det er en isende kulde i lufta som er så god å føle på kroppen. Ikke kald nok til at du hutrer inn i mange klær og ønsker deg inn igjen, men helt perfekt natt temperatur som stryker seg rundt deg og lindrer smerter og stress.
Når man ikke har noen planer i nærmeste tid, ingen folk som stresser forbi og ingen fugler som jages opp kan Lykke ta seg tiden til å snuse så mye hun vil på hvert eneste punkt. Men etter en stund blir det litt kjedelig og jeg tror det blir litt kaldt for valpe pelsen hennes for hun starter å klenge. heldigvis er turen straks over og så fort vi har krysset gata kjenner hun seg igjen og spurter mot døra.
supert å gå tur, men borte bra hjemme best.
