Først vil jeg bare si at å starte en bok med å skrive den som om du skriver til en annen, kan være litt avslørende. Du sitter ikke akkurat i spenning og lurer på om hovedpersonen kommer ut av ting i live, for de må jo være i live senere for å skrive dette. Men allikevel må jeg advare om at en ting også er like sikkert i denne boken, hovedpersonen dør 14 ganger, for hvordan ellers kan han ha levd 15 liv? hva jeg mener med den første settingen må du nesten bare lese deg frem til, for det er forskjell på død og død og død…
Harry August blir født på en tog perrong etter at moren har blitt voldtatt og fra vist arbeidsplassen sin. hans tante både grunnes sympati og familiens omdømme får et ektepar som jobber med å stelle landskapet til å adoptere han og oppdra han som sin egen. Harry lever et relativt vanlig britisk liv og bygger opp erfaringer igjennom jobb og militæret. Han dør av en sykdom når han blir gammel og blir født igjen på den samme perrongen på samme tid som sist gang.
Han skriver historien i slutten av sitt 15 liv, men den starter i hans 11 og vi hopper frem og tilbake i livene hans mens han forteller om hvordan det var å finne ut av hva han var, å finne de andre som han og leve etter reglene deres. du skal ikke forandre store historiske øyeblikk som gjør at de som lever om og om igjen etter deg får forandret livet sitt.
rett før han dør 11 gang dukker en ung jente opp på sengekanten hans og forteller han at verden ender og at det skjer fortere og fortere, denne beskjeden har gått fra døende til barn til døende bakover i generasjoner for det er klart at det er en av dem som står bak det.
hvordan skal han stoppe det som skjer før han blir født, og hindre noe i å skje etter at han er død?