Et tåredryppende og rørende spill om en mann sitt siste ønske om å reise til månen. Johnny ligger for døden og det er leid inn to spesialister som skal gi han en lykkelig død. Ved å reise tilbake i minnene hans og manipulere dem skal de gjøre han lykkelig.
Vi følger historien hans bakover, så det er alltid et lite mysterium om hvorfor de havnet akkurat der. Ved å klikke seg rundt i minnene finner du minnefrekvenser som du samler opp for å reise bakover til neste minne. I mellom minnene et det et enkelt lite spill for å aktivere reisen.
Så hele opplevelsen føles nesten som å se på en film, siden du ser på mer enn du faktisk spiller. Men det er som sagt en nydelig historie og jeg er sikker på at River har samme diagnose som meg (selv om de kaller det noe annet i spillet) Asberger syndrom.
Jeg gråt forresten ikke, men tror enkelte vil.
aldri hørt om det før 😛
Silje S. Lopez: ikke lett å få med seg alt