Den første boka var vidunderlig, den andre var ikke helt oppe med den første. Den tredje falt mer tilbake til den første igjen og nå den fjerde. Det står bok 3/ 4 fordi i mange land er de første to bøkene slått sammen som en, mens i andre er de to frittstående bøker.
De små mennene på Jo sin skole holder på å bli voksne og møter verden. Men alt i verden er ikke like enkelt og greit. Det er fristelser og synder selv den beste kan gå i, men det er greit å vite at de har en kvinne som elsker og passer på dem.
Den lille skolen har nå fått en stor ordentlig skole vedsiden av seg og den er tidlig ute med å slippe inn kvinner. Selv om boken skal handle om mennene, kommer det veldig fort frem at kvinnene sine rettigheter og denne kampen er viktig for forfatterne og ingen av Jo sine menn kommer til å gå imot deres ønske.
Det kommer også ganske klart frem at hun til tider er veldig lei av å være kjent forfatter og at denne boken er skrevet frem etter mange ønsker. Jeg hadde nok satt pris på om hun ikke skrev den. Den mangler nesten alt av den uskyldige lekenheten som lysner opp de andre bøkene hennes. Virkeligheten er hard og selvfølgelig kan det ikke gå bra med alle, men i min fantasi kunne det ha gjort det.
Selvfølgelig er det positive historier, teater, kjærlighet og barn med i historien. Men jeg følte hennes politiske meninger og slitenhet av maset om denne familien kom igjennom litt for mange ganger. Ja det var viktige politiske meninger og det var imponerende av henne å skrive om det, men skal jeg lese serien på nytt stopper jeg nok på bok 3 little men.
Boka var ok
