Leste du boka før er du ikke overasket over at guttene som overlevde er på vei inn i et nytt mareritt. Du lærer fort om gruppe b som var fult av jenter, utenom gutten som ble sendt opp til slutt. Det er veldig mange likheter mellom historiene deres, men de får høre jentene sin av den ene gutten som nå er satt sammen med dem. Etter noen sjokk og et forsøk på å sulte dem, får de endelig vite hva neste utfordring er. Den er ganske enkel, de skal bare forflytte seg fra et punkt ute i verden til et annet på 2 uker. De er nå smittet med sykdommen de på en måte er med på å finne en kur mot og vil kun få medisinen mot det om de klarer utfordringen.
Å bevege seg fra a til å viser seg å være en veldig dødelig utfordring da det er ekstremt varmt ute på dagen, de har nesten ikke mat og drikke, de må igjennom en by fylt av folk som er smittet og blitt gale av sykdommen og tilslutt møte jentene i gruppe b som har som mål å drepe Thomas. Den informasjonen er alle smertelig klar over da det er tatovert inn på nakken hans.
På en måte burde jeg si boken var god siden den fikk meg til å tenke og føle. Men å ligge svimmel i sengen og holde på å kaste opp er ikke helt ønsket effekt av en bok. Ja jeg vet jeg over analyserer litt vel mye og jeg la meg 4 timer for sent fordi jeg ville bli ferdig med boka før jeg la meg. Og ja det er mye følelser i boka, men det var mer det jeg følte ikke stemte som virkelig ikke klarte å slippe hodet mitt.
