Vanligvis når telefonen min ringer om natta, stopper hjertet mitt et sekund og jeg må puste inn og ut rolig før jeg tar telefonen. Men med venner som er nattmennesker og flere personer som har et løfte om at de kan ringe meg døgnet rundt, har denne refleksen sakte men sikkert forsvunnet.
I natt når telefonen ringte, tenkte jeg stille for meg selv, hvem ringer så sent og jeg nesten lo da jeg så det var mamma. Min første tanke var at Sirius hadde ringt med telefonen min igjen og hun trodde noe var galt hos meg og ringte opp igjen. Den herlige naiviteten man har før man får erfaringer, dessverre forsvinner den fort.
Jeg forsto på første setning at noe var galt, hadde hun ringt meg opp igjen hadde ikke hennes første ord hvert er du våken.
Mamma hadde pratet med politiet og bestefar var veldig syk, muligens død. De var på vei dit nå, og om jeg ville komme etter var det bare å kaste seg i en drosje. Jeg bestilte drosjen før jeg sto opp. Prosessen med klær og pakke med seg ting gikk i en virvelvind og Sirius satt og klaget i stuedøra, han merker fort på meg om noe ikke er som det skal. Jeg stoppet et øyeblikk og trakk pusten og tenkte for meg selv, bestefar er død, jeg vet dette, det er ikke noe jeg kan gjøre for han nå. Finnes det noe i min leilighet jeg kan ta med som kan hjelpe mormor. Jeg tenkte på Sirius, men ikke veldig seriøst, han ville bare ha vært i veien.
Jeg var stresset og pratet høl i hodet på drosje sjåføren, han var veldig snill og lot meg skravle om alt fra skole til dataspill. Han hadde spurt tidlig hvorfor jeg var ute og jeg svarer jo på spørsmål, så han holdt samtalen i gang. Når vi kom frem drev ambulanse teamet å pakket sammen, men uten noen i bilen og jeg sa bare at dette er et dårlig tegn.
Jeg har aldri sett en død person før, og jeg synes bestefar så litt rar ut. Jeg ga han en klem og vi alle gikk og ventet på at han skulle bli hentet. Det var en lang og merkelig ventetid hvor alle egentlig var i sjokk, det kom så brått på. Tror nok det kommer til å ta litt tid før det synker helt inn hos meg.
Viktigste for meg de nærmeste dagene er å være der for mormor.
Veldig glad i deg bestefar
