Denne boken starter med at Ellie kommer hjem til farmen og innser at Gavin har blitt kidnappet, det er rart for henne å kunne ringe politiet når noe går galt, men det er en lettelse også. Dessverre ser det ikke ut til at det er mye politiet kan gjøre siden det er opprørere fra den andre siden av grensen som har tatt han. Kravet til kidnapperne kommer ikke før politiet har dratt, de ønsker Ellie og lederen av opprørsgruppa som hører til i området mot Gavin. Ellie ert desperat hun aner fortsatt ikke hvem lederen i gruppa er (fordi hun ikke er medlem), men når gruppa kommer opp med en plan om å få henne over grensa slik at hun kan redde Gavin, er hun med. Dessverre går ikke ting helt som planlagt og Ellie må bli reddet av gruppen, nå får hun endelig vite hvem som er lederen deres og hun er sjokkert (ikke jeg for jeg forsto det allerede i bok 1)
Ellie har nå innsett at det er farlig for hun og Gavin å bo så nære grensa, de på den andre siden vet så alt for godt hvem hun er og hva hun gjorde under krigen. Men hun innrømmer ikke for noen at hun har tenkt å selge gården sin og flytte før barnevernet kommer og skal ta Gavin fra henne. Det har heletiden hvert et spørsmål om hvorfor ingen ser ut til å bry seg om gutten, men når de først gjør det får de en sur dame som allerede har bestemt seg, det tar bare noen dager før Gavin blir hentet og plassert i et barnehjem. Nå starter Ellie sin virkelige store kamp, den eneste måten å få Gavin tilbake på er å bli hans fosterforelder, noe som ikke er lett for en mindreårig jente. Men krigen har forandret mye i landet og hun ville ikke blitt den første mindreårige til å få tildelt omsorgsretten til et barn, så nå må hun ta i bruk sine mektige venner og venner i området for å overbevise retten om at hun kan ta vare på gutten hun nå ser på som en lillebror.
Når jeg leser denne boka innser jeg at jeg enten har lest alt for mange av hans bøker, eller at ting er veldig lett å se igjennom. Ingen overraskelser og en del merkelige tidbøyninger av samfunnet som virker litt rart. Selv om jeg virkelig vil vite hvordan det går med Ellie og Gavin, er jeg nå på grensen av hva jeg tåler av dem også. Jeg er glad dette er siste bok. Men jeg likte denne boka bedre enn den forrige, kanskje fordi den satte på plass de siste bitene, men også fordi her var hoved krangelen med samfunnet og ikke med noen soldater på andre siden av grensa. For selv når hun var på endre siden av grensa var slåssingen og skytingen minimal, mer strategi og tanker, og ingen ting som ble sprengt opp.
