Gjemmestedet deres er oppdaget og selv om Homer og Ellie klarte å ta livet av alle soldatene, tror de at de bare har noen dager igjen før skjulestedet er omringet av soldater. Militæret i new zealand har endelig anerkjent dem som kjempere og de skal få besøk av en mann som skal være hos dem i 24 t, mer vet de ikke.
De tok feil når de regnet med tiden de hadde på å komme seg unna og allerede neste dag snubler de over soldater som er på vei ned til hell. Nok en gang klarer vennene å bekjempe soldatene og de må nå ta med seg ungene ut av det som tidligere var et trygt sted.
Militæret har sendt dem en mann med gerilja kunnskaper og masse sprengstoff, det er planlagt en stor kampanje mot fienden og de trengs for å gjøre mest skade og uorden fra innsiden. Etter mye om og men går de med på oppdraget mot at mannen tar med ungene tilbake til New Zealand, men en av ungene klarer å bli igjen.
I løpet av deres første oppdrag blir vennene skilt og vi følger Ellie videre i kampen, fangenskap, flukt, sorg, seier og glede. Vennenes historie får vi fort oppsummert i slutten av boka. Krigen er nå over og nå starter jobben med å bygge opp landet igjen.
Det var en god følelse at serien var over og en god tid til å ta en bok pause igjen. Jeg var egentlig ganske fornøyd med den siste boka, men synes forfatteren var litt feig som lot alle vennene overleve (hvis vi ser bort i fra de tre som døde i de tre første bøkene) Egentlig opplever jeg hele serien som to bøker, den første blir de tre første bøkene. Så forandrer han stil og andre småting og de neste fire bøkene blir også som en bok, hvor de i midten kan bli litt kjedelige alene.
