På vei ut av postkontoret la jeg merke til en liten måkeunge som var overraskende liten. De fleste måkeungene er blitt store nå, så å se denne lille babyen var overraskende. Den kan ikke ha hvert ute å gått lenge fordi den slet med å gå og ble fort utmattet og la seg til å hvile.
To andre kom ut av postkontoret og holdt på å tråkke på ungen som lå midt i veien. De stoppet opp en meter unna den og så på den, jeg fulgte med på den ene forelderen som skrek oppe på taket. Vanligvis blir måkene veldig aggressive når du nærmer deg ungene deres, men denne virket mer oppgitt.
Måkeungen peip innimellom men lå og hvilte seg, så jeg tok bilde av den.
Så kommer det en kvinne til ut av postkontoret og hun har nesten foten over ungen før hun ser en bevegelse å hopper unna. Jeg holdt på å tråkke på den, jeg så den ikke sa hun litt rystet. Hun også måtte stoppe opp å se, for alle kan se det er en katastrofe som venter å skje.
Siden kvinnen nesten hadde tråkket på den og måken på taket ikke reagerte noe særlig, forsto jeg at den ikke var så godt beskyttet. Jeg gikk frem og løftet opp den lille fuglen. Kroppen var varm og kjempe mye, men jeg prøvde å være så rask som mulig der jeg berte den vekk fra torget og bort til en gressflekk som ikke så mange går på. Den peip fortsatt og vringlet litt forsiktig, men det var ikke mye liv i den, måken på taket var i sjokk.
Ungen kollapset på gresset og den og måken på taket fortsatte sin lille pipe/skrike samtale som vanlig. Jeg vet man skal være forsiktig med å blande seg inn i dyrs liv, men jeg kunne ikke la den ligge der uten for postkontoret og bli tråkket på og skadet av mennesker.
Jeg tror den har veldig liten sjanse for å overleve, men jeg ga den 1 % ekstra.
