Blog

Noen ganger føler jeg at det bare blir produsert animasjons filmer for å ha noe å vise på kino. Det er ikke det at filmene er dårlige, det er bare det at vi har sett alt i dem før.

En jente som akkurat har mistet moren sin, reiser for å bo hos faren. Hun har hatt lite kontakt med faren de siste årene fordi han har viet hele livet sitt på å bevise at det finnes små tenkende vesener ute i skogen. Etter et mislykket forsøk på å kommunisere med faren sin bestemmer jenta seg for å dra sin vei igjen. Men hunden stikker av og hun jager den inn i skogen. Her blir hun vitne til at dronningen i skogen dør og får i oppgave om å beskytte knoppen som har livets krefter i seg.

Hun vet ikke at hun får oppgaven, men i det hun tar i knoppen krymper hun og må sammen med to snegler, en løvmann og en som sa opp som løvmann og noen søte fugler, passe på knoppen slik at den kan blomstre og redde livet i skogen.

Selvfølgelig er det noen slemme som vil ødelegge for dem?

Filmen var vakker og se på og jeg koste meg, men det var ikke en stor opplevelse og da jeg pratet med barna senere og vi pratet om valg av dronning lurte de på hvordan jeg kunne ha forutsett hva som skulle skje, og sannheten var at det føltes som om jeg hadde sett filmen før.

Vanligvis gir jeg ikke terningkast siden jeg synes dette sier så lite om hva man egentlig tenker om filmen, men dette var stort hos barna så den fikk terning kast 4 av fetteren min på 10 (litt lite action) og terningkast 5 av kusina mi på 12. jeg er enig med fetteren min om en 4, men mer på grunn av forutsigbarhet og selve følelsen du får av filmen.