Hoved saklig var filmen som forventet. Klippene fra super man sin barndom var nesten alle i traileren og ble presentert som minner bakover i tid. Vi møter Clark mens han jobber på en fiskebåt et sted, han blir ikke sett på som den beste arbeideren, men da de får inn nødsignal fra en olje Platform forsvinner han plutselig. redningsmannskapet har gitt opp å redde de som er igjen på plattformen når Clark kommer frem med den, han holder plattformen oppe slik at de andre kan evakuere.
Men ting forandrer seg når noen forskere finner en ting langt nede i isen. De vet ikke hva det er men Clark får mistanke og reiser dit, der er også Louis Lane. Det er her de møtes for første gang og han finner ut av hvem han virkelig er. Han redder livet til Louis og hun bestemmer seg for å følge mytene han har lagt etter seg for å finne han.
Clark har ingen planer om å gjøre seg kjent i verden, men da en gjeng fra planeten hans kommer og krever å få han utlevert må han velge mellom å stole på menneskene eller la dem få straffen for og ikke vite hvem han er.
Dette er en film full av action, men i motsetning til mange andre supermann filmer er det mer følelser i filmen. Og da snakker jeg ikke om et kjæreste forhold, men følelsene som går igjennom Clark mens han prøver å finne ut av hvem og hva han er og vil være.
Det var noen sener med lys som virket feil og irriterte øynene mine, men uten om det var jeg kjempe fornøyd. Kanskje jeg ikke levde meg helt inn i alle action senene, men tror det er bare meg.
