En forfatter reiser rundt på hoteller hvor det skal spøke for å så skrive reiseguider om dem etterpå. Han har besøkt mange av de mest hjemsøkte stedene og aldri sett et spøkelse og han tror ikke på dem. Allikevel gir han hotellene karakter etter hvor skremmende de er, gjerne etter historie, hvordan rommene og omgivelsene ser ut osv?
En dag får han et postkort fra et hotell hvor det står ikke gå inn på rom 1408 ? det tar han ikke lange tiden å finne ut av dette blir 13 til sammen, men da han ringer for å bestille rommet får han beskjed om at det ikke er tilgjengelig.
Ved litt juridisk bistand finner han ut at de ikke kan nekte han rommet så lenge det er i bruk og ikke opptatt. Han tror de på hotellet gjør det så vanskelig for han å få rommet for å bygge opp om historien dems. Ingen har overlevd lengere enn en time i det rommet siden hotellet ble bygget. Det er ikke noe spøkelse som går igjen eller noen annen fascinerende historie, rommet er vist bare ondskapsfullt.
Etter å ha gått inn på dette rommet er han aldri mer en skeptiker.
Filmen satte seg i hodet mitt og jeg har tenkt litt på den etter at jeg så den, men ikke nok til at jeg husket hvilken film jeg skulle skrive om i dag, og jeg måtte inn på nettflix å se hva siste sette film var, men når jeg så coveret husket jeg filmen. Det som satte seg i hodet mitt var nok det jeg ikke likte med filmen.
Det virker som om de har prøvd å putte inn alt av skrekk i en pakke og det blir bare forvirrende. Innimellom er det non som dukker opp og skremmer, andre ganger er det helt klart psykoser. Du har alt fra bildene på veggen og vinduet som smeller igjen.
Når han resonerer seg frem til at han må ha blitt dopet ned og bare må holde ut til stoffet forsvinner, forstår jeg ikke at han ikke bare legger seg til å sove. Om du er sikker på at det er hallusinasjoner grunnet det du har drukket, ja da lukker du øynene og venter på at det går over.