Det er ikke lett å være en kosete liten pusekatt når mamma ikke er helt bra. Men det er så godt å krype inn under dyna til mamma når hun ligger i senga, og denne gangen var mamma så sliten at hun glemte sin egen lille regel om ikke å slippe inn prinsessen sin når hun hadde anfall.
Greit nok hadde jeg bare hatt skjelvinger og svimmelhet og trodde ikke det skulle bli verre, men plutselig fikk jeg en rykning i foten og katten hoppet opp under dyna. Jeg prøvde å ignorere det og sakte med sikkert roet hun seg ned igjen, jeg fikk noen små rykninger til og da skvatt hun ikke så mye.
Men så tror jeg at jeg sovnet og våknet av en kraftig rykning i samme foten, og mjau var ikke dette nok. Hun ventet ikke på at jeg skulle løfte dyna engang, hun løp ut av senga og inn på badet. Hvorfor kan ikke mennesker ligge stille?
Men hvis dette er dit største problem, har du det vel egentlig ganske bra.
