Siden jeg i går skrev om hvor slitsomt og irriterende det kan være å ha katter som må passes på, passer det seg med litt oppveiing i dag.
I dag hadde vi en normal morgen hvor luna sov på plassen sin og når jeg hadde våknet nok til å forstå at jeg skulle stå opp, kom sirius opp i senga og klatret forsiktig opp på meg. her kom han med et spørrende, nesten klynkende mjau og lurte på om det var kos å få, det var det.
Jeg snudde meg rund og han krøp inn i armkroken min, så snudde jeg meg og la meg på ryggen og han kom klatrende etter og lå å malte og koste seg på brystet mitt.
Han er og blir en kosebamse
hellige katt! ^^