I natt har jeg ikke hvert alene, det har nemlig ligget en katt inntil meg hele tiden.
Sirius sin nærhet har en stor positiv innvirkning på drømmer og varme, men mest av alt smelter han hjertet mitt når jeg våkner og ser han ligge der på ryggen og sover som en stein.
Bak potene har som regel sniket seg inn under dyna og inntil kroppen min, men resten av han ligger langs meg på utsiden av dyna. Om jeg ligger mot han eller på ryggen er han som regel pakket inn i den ene armen min også.
Når jeg står opp for å gå på toalettet reagerer han ikke, men når jeg kommer tilbake setter han seg opp. I noen sekunder vurderer han å klatre opp i vinduet, men nærheten blir for mye og han faller ned i armen min igjen, og sovner.
Den tryggheten han gir meg er mer effektivt enn medisiner noen gang ville ha hvert.
Han er å blir en kose pus
