Noen gang opplevd følelsen om at du akkurat har kastet bort en time eller to av livet ditt etter du har sett en film? Vel slik følte jeg det etter å ha sett denne filmen.
Ofte når du starter på filmer kan du se om de er ekstremt dårlige med en gang, i dette tilfellet hadde jeg en mistanke, men jeg viste også at hele filmen ville bli avgjort av slutten. Har de klart å lage en historie eller har de bare filmet en masse tull og satt det sammen som en film. Dessverre viste det siste seg å være sant.
Litt ironisk fordi hovet temaet i filmen handler om å finne en bra slutt, nor de virkelig ikke klarer i filmen.
Vi følger en forfatter som mildt sagt har sett sine beste stunder i rampelyset, han reiser ut til en liten bygd fr å signere bøker. I bygda kommer han over et mordmysterium og en tidligere tragedie. Nå prøver han å skrive en bok om hendelsene, men han trenger en slutt.
Det blir drømmevandringer i både nåtid og fortid, han møter kjente forfattere som skal hjelpe han. han trenger også å komme over tapet av datteren sin, noe han merkelig nok gjør under drømmevandringene sine.
Problemet med filmen er at det ikke virker som om det er noe sammenheng i mellom de tre verdenene han lever i, eller kanskje for mye sammenheng og for liten skille.
Du sitter i hvert fall igjen med ingen anelse om hva som var historien han skrev og hva som var virkelighet. Eller i hvert fall håper du at du ikke har forstått det for om du har det, innser du at du akkurat har hvert vitne til verdens dårligste bok med en tittel som ikke er i nærheten av fortellingen.
Noen har fått det for seg at om du nevner et mysterium eller en vampyr i en film må det være thriller eller skrekk. Eneste spenningen i denne filmen er om den vil ta seg opp eller ikke, og som sagt du blir veldig skuffet over resultatet.