Når faren din er Hayao Miyazaki og du har planer om å lage animasjonsfilmer, ja da har du noe å leve opp til, men det hjelper jo å ha han med i teamet.
Studio ghibli leverer anime i en helt annen klasse enn noen andre. Historiene, animasjonene og lyden er en kunstart de mestrer utrolig godt.
Det var noen ganger i filmen at jeg så enkle løsninger og registrerte det bak øret, men dette var en typisk ikke behov for godteri film. Jeg pleier å spise godteri for å ikke sovne eller kjede meg under filmer, men ved noen få unntak er ikke dette nødvendig og jeg rett og slett glemmer hva jeg har å hånda. Det er slik filmer burde være.
Filmen handler om en hard arbeidende jente som henger opp flagg hver dag for at faren skal finne veien hjem. Faren var en sjømann og døde under Korea krigen. På skolen møter hun en gutt som hun blir betatt av og vennskapet deres vokser mens de prøver å redde skolens klubbhus fra å bli revet. Men romansen stopper fort opp når det viser seg at de har samme biologiske far, eller gjør den egentlig det?
En rolig og voksen film som klarer å vise frem brutale sider ved en krig, uten å bruke et eneste bilde med vold. En nydelig kjærlighets historie, men jeg følte egentlig at filmen handlet mer om å redde klubbhuset enn den gjorde om romansen deres.
Dette er en film for ungdom og voksne, det er ingen sener som kan virke støtende eller skremmende på barn, men den kan gå litt sakte for dem.
Jeg syntes den gikk i perfekt tempo.