Alle vet at den største trusselen katter utgjør mot mennesker, er at de kan kvele små barn. De mener ikke å skade barnet, men de søker nærhet og legger seg til å sove inntil halsen og over munnen til barnet. Barnet enten sover, eller har ikke muligheten til å flytte katten og blir kvelt. Barnet blir rett og slett elsket til døde.
I natt kom Sirius og la seg slik på meg, det har han aldri gjort før og jeg fikk lit tid til å tenke igjennom denne faren. Det var selvfølgelig ingen fare for meg, hadde jeg fått lite oksygen kunne jeg bare ha flyttet katta, men jeg følte så mye kjærlighet at jeg rett og slett ikke hadde hjerte til det.
Jeg tok noen bilder, men det er nesten umulig å se noe på den, lekte meg litt i photoshop for å se om jeg kunne få det ene bildet tydeligere. Etter at bildene var tatt måtte jeg flytte litt på Sirius siden det startet å bli lite oksygen under han, han lå over halsen, over munnen og over nesa mi. Jeg fikk flyttet hodet slik at halve nesa og halve munnen var fri, da gikk det helt greit.
Slik lå han å koste seg helt til han snurret seg helt sammen som en ball og sovnet, selv lå jeg og halvsov og nøt nærheten hans. Han hadde nå lagt seg slik at han ble et skjerf rundt hodet mitt og pusteproblemene var over, jeg ville ikke forstyrre han. Han var så søt der han lå lykkelig og drømte om noe, det er lett å vite når katter drømmer fordi de beveger potene sine, litt ristinger, men ingen ting som tydet på mareritt eller sterke drømmer.
Problemet var at armen min startet å få kramper av vekten på skulderen, men jeg ville ikke forstyrre han. da kom det merkelig nok et helikopter og fløy over blokka og Sirius bråvåknet, jeg slapp å være den slemme som vekket han, men jeg lurer litt på hva helikopteret gjorde her klokka 4 om natta.
