Tydeligvis liker vi å lage grøssere som handler om grensen til psykose her til lands, problemet er at har du sett den ene har du sett den andre. Spesielt hvis de bruker samme hoved skuespiller. Nå er det stor forskjell mellom filmen naboer og skjult, først og fremst kvaliteten.
Men om vi ser bort i fra kvaliteten på filmene kjører de veldig likt og klassisk tilnærming problemet og man ser fort hva som virkelig skjer. Men det er stor forskjell mellom filmene siden det er lagt til mer skvette elementer og spøkelser i skjult. Den ville aldri ha holdt seg på historien alene (eller kanskje det hadde hvert bedre om den prøvde å holde seg på historien alene)
Det jeg aldri forsto med filmen, var fiendtligheten som ble vist hovedpersonen, etter bakgrunnshistorien å dømme var han bare et uskyldig offer.
Filmen handler om kai koss som kommer til hjembygda si etter at han flyktet fra sin skinnsyke mor for 19 år siden. Det er ingen ting Kai vil mer enn å brenne moren og huset hennes, men minner kommer og setter komplikasjoner i den planen.
Samme dag som kai klarte å rømme fra moren sin, forsvant en annen liten gutt. Gutten hadde hvert på biltur med familien sin og måtte ut å tisse. Mens han sto med ryggen til kom Kai løpende ut av skogen og inn i veien og rett foran en trailer. Kai klarte å redde seg unna, men da traileren prøvde å unngå gutten kjørte den ned bilen hvor foreldrene til den andre gutten satt.
Historien er at gutten var redd og løp inn i skogen, grunnet tett tåke så han ikke hvor han løp og gikk utenfor ett stup foran en foss. Kai er sikker på at moren hans fikk tak i gutten og isenesatte døden hans, det eneste de fant av han var jo skoene hans.
Mens Kai plages av minnene og vil hjelpe gutten som tok han sin plass, forsvinner det to tenåringer i skogen.
