Det sto skrevet i kortene, det måtte snart skje, håper det ikke tar like lang tid til neste gang.
Luna var veldig til å klatre på fangene til folk når hun var liten, enten fordi hun fikk godbiter eller rett og slett fordi hun var glad i kontakt. Men etter som erfaringene viste henne at hun ville bli holdt fast med tvang i lange perioder, begynte hun å frykte folk.
Jeg har flere ganger skrevet om Luna sin utvikling når det kommer til å stole på folk, jeg jobber konstant med henne og som jeg sa til en venn av meg, jeg vil se målet nådd når hun legger seg på fanget og slapper helt av.
Selv om hun ikke klatrer opp på fanget er hun flink til å legge seg eller sette seg på kanter så hun kan være nær deg. Første gang på mange år hun klatret opp på fanget mitt var mens jeg satt på verandaen på våren. Jeg ventet på at kameraten min skulle komme og satt å så ut av inn glaseringen, luna fikk ideen om at hun også kunne se ut om hun klatret opp på fanget mitt, selv om dette ikke var for kos var det et veldig stort skritt. Dessverre kom kammerraten min akkurat da og jeg måtte reise meg opp.
Etter dette har hun ligget nærmere meg i senga, sitter tett innpå meg når jeg ser på tv og innimellom klatret opp på fanget til kameraten min innimellom. Hun er veldig betatt av han?
Men i dag tok min lille prinsesse det store skrittet, etter å ha sirklet rundt meg i noen minutter klatret hun opp i stolen og satte seg ved siden av meg. Jeg var opptatt med strikking å se på medium at jeg ikke brydde jeg særlig om henne, hun gjør jo dette ofte. Jeg ga henne noen få klapp og forsvant inn i serien igjen.
Jeg var veldig klar over det øyeblikket hun satte potene på meg, dette er heller ikke noe nytt. Noen ganger setter hun potene på meg opp til 10 ganger mens hun sitter ved siden av meg, litt for å få oppmerksomhet og litt for å tørre å gå over, noen ganger går hun også over fanget.
Men denne gangen gikk hun usikkert frem på bena mine og satt der stiv som en stokk. Jeg ga henne to tre oppmuntrende klapp før jeg gikk tilbake til strikketøyet mitt. Ca hvert 10 minutt koste jeg veldig forsiktig på henne og tilslutt la hun seg ned.
Dessverre fikk jeg kramper i bena grunnet stilling og den ekstra vekten, så jeg måtte prøve å flytte bena forsiktig, da løp hun ned. Men hun satt ganske lenge der og selv om hun ikke slappet helt av var det tydelig at dette var noe hun ønsket veldig.
Jeg smører meg med tålmodighet og er kjempe stolt av henne, hun har hatt så utrolig god utvikling mens jeg har jobbet med henne.
