Nå har jeg sittet og tygget på tankene og følelsene filmen har gitt meg, og jo mer jeg vurderer den, jo mindre liker jeg den. Hvem som er hovedpersonen i filmen er litt vanskelig å si da det bytter i mellom Mike og Kid.
Kid møter opp på jobb hvor det skal legges et tak, han har ingen erfaring og den som leder arbeidet er Mike. Kid bor på søsteren sin sofa og er arbeidsløs, han har strenge krav for hva han aksepterer i en jobb. Å bli tatt for å stjele eller gå med slipps er ikke aktuelt. Kort sagt han er arbeidsledig.
Han blir med søsteren sin ut når hun skal på date og kjeder livet av seg, han forlater dem og ute på gata, på vei inn i en klubb ser han Mike. Etter mye kritikk over klærne hans lar Mike han bli med inn, her lærer han at mike har en kveldsjobb, han er stripper. De er der for å kaste inn kunder til strippeklubben.
Kid fortsetter å følge med og før han vet ordet av det blir han kastet ut på senen, her finner han endelig en jobb han kan leve med.
I mine øyne var starten av filmen en komedie og slutten, drama. Mange komiske sener på starten gjør ikke opp for mangel av dem senere. De kaster seg inn i et eventyr med stoff og sex og vi får følge dem. Moralen blant folkene er minimal og det mangler en balanse. Mike sier han skal ta vare på Kid og passe på han, men han gir han ghb. Kanskje et innblikk i hvordan strippe verden er, men det falt ikke i smak hos meg.
Sviket i mellom mike og han som leder strippeklubben legger fort en liten undertone av irritasjon og derfra gikk filmen bare nedover spør du meg. Halvnakne menn er ikke nok for å få meg til å se en film.
Når det kommer til det rent tekniske, vel om sjøen ligger oppå folk og ikke i bak runden, har ikke noen gjort jobben sin?
Mange kan komme og si at dette bare ikke var en film for meg, og det kan de ha helt rett i. Jeg liker ikke en film bare fordi andre gjør det.
En film de fleste kvinner vil se og elske, men jeg kunne godt ha gått uten å se den.