film: the amazing spiderman
Jeg så den forrige spiderman filmen, altså den forrige første. Men selv om filmen var grei gjorde den meg ganske mett på spiderman og det fristet aldri å se resten av filmene. Hadde dette hvert film nummer en hadde valget hvert noe helt annet. Eventyr og superhelt filmer er morsomt, men når jeg ser på slike filmer forventer jeg meg noe midt på treet. Noe som fenger meg innimellom, teite action sener, sukkersøt ulykkelig kjærlighet og mye hemmeligheter. Hvordan hadde en superhelt hatt det om han ikke var perfekt, om han måtte lære på veien at man kan gjøre vondt selv om man mener godt. At kreftene kanskje ikke er så uovervinnelige som man først trodde (og uten noen gigantiske drama sener når dette oppdages). Hva om kvinnen er sterk, tøff og resurssterk og ikke trenger pappa eller en helt til å passe på seg. Hva om folk ikke er dumme rundt deg og de forstår hvem du er (selv om de ikke sier noe) og kan ikke en superhelt noen ganger bruke sin virkelige identitet til å hjelpe i en krise? Mye er litt annerledes i filmen, men ingen ting så mye at man blir sjokkert. Historien er oppdatert litt til å passe inn i vårt samfunn hvor lite er svart og hvitt. Jeg elsket den og ser den gjerne noen ganger til.

Leave a Reply