jeg må slutte å lese bak på bøkene og lage forventninger om hvordan bøkene skal være, for meg passer det bedre å dømme boka etter coveret da, men igjen hadde jeg nok blitt skuffet her.
skuffet over skrekkfilmen jeg hadde sett kvelden før, bestemte jeg meg for å kjøpe en skummel bok. jeg leser egentlig ikke skumle bøker så det var en første gang for meg. jeg valgte en bok som sto i nyheter hylla, bildet på boka virket lovende og beskrivelsen bak enda bedre. jeg valgte å kjøpe boka i stedet for å høre på den som lydbok fordi den er satt sammen av historie og bilder. vanskelig å få frem bilder på lydbok.
med ord som : a spine- tingling fantasy illustrated whit haunting vintage photograpy, hadde jeg stor grunn til å forvente noe annet en det jeg fikk. og ikke misforstå meg, jeg likte boka, den var bare så ekstremt langt unna det jeg forestilte meg av beskrivelsen, den var nemlig helt feil.
beskrivelsen bak på boka:
It all waits to be discoverd in miss peregrine`s home for peculiar children, an unforgettable novel that mixes fiction and photography in a thrilling reading experience. as our story opens, a horrific family tragedy sets sixteen – year- old Jacob journeying to a remote island of the coast of wales, where he discover the crumbling ruins of miss peregrine`s home for peculiar children. As jacob explores its abandoned bedrooms and hallways, it becomes clear that miss Peregrin`s children were more than just peculiar. they may have been dangerous. they may have been quarantined on a desert island for good reson. and somehow – impossible though it seems – they may still be alive.
min beskrivelse:
Jacob har hele livet sitt hørt på bestefaren sine historier om da han var liten og bodde på et barnehjem utenfor wales. Bestefaren har fortalt om barna som levde er som kunne sveve, løfte utrolig ting, bli usynlig og en hadde til og med vepser i magen. bestefaren har også fortalt om monstrene han har måtte sloss med, og beskrevet dem i detaljer.
etter som Jacob blir eldre har han valgt å ikke tro bestefaren sin, og mens han lever sitt stille og kjedelige normale liv ringer bestefaren han. monstrene har kommet og faren til Jacob har tatt nøklene til våpen skapet hans, han har nemlig blitt litt rotete med årene. Jacob reiser hjem til bestefaren for å se til han men finner han drept i et skogholt bak huset. Jacob mener han så monsteret fra bestefaren sine historier men politiet mener det er ville hunder som har skylden.
etter en lengre tid med mareritt og psykologbesøk finner han første hint av bestefaren sine siste ord, det som virket som en døende manns bablerier begynner å få mening og han overtaler faren sin til å bli med han på tur til øya der bestefaren vokste opp. han håper å finne svar på spørsmål om bestefaren sin, men finner et bombet hus. barnehjemmet ble bombet under krigen og kun en overlevde, bestefaren hans.
men mens Jacob leter igjennom ruinene for å finne ut noe mer om bestefaren hans dukker barna opp, de er sjokkert over at det er Jacob og ikke bestefaren som er der og de flykter. Jacob følger etter dem inn i en gammel hule og kommer ut igjen 3. november 1940, dagen da barnehjemmet ble bombet. barna er spesielle og lever i en tidssirkel, de lever samme dag om og om igjen. de kan huske hver dag som har gått, men kan ikke forlate stedet. for de er spesielle og det finnes onde monstre som jakter på dem, her inne er de trygge.
