kapittel 2, eller slik føles det i hvert fall etter å ha lest den forrige boka. jeg sa jeg følte den bare var et kapittel og sluttet midt i historien, denne boka starter like brått på. endelig skal noen tråder i serien avsluttes, eller kanskje ikke bare noen, kanskje et fint sted å avslutte serien? greit nok sitter man ikke på alle svar, men man kan jo tenke litt selv også.
Sookie bor fortsatt sammen med Claude og Dermot, men Claude blir tatt med til fairy for å finne ut hvem det var som forhekset Dermot. Dermot blir værende igjen i vår verden og skal holde kontroll på alle feene som holder til i Claude sin klubb, noe som er lettere sagt en gjort da de begynner å bli rastløse og vil ut.
Felipe de Castro kommer på Besøk til Eric for å finne ut av hva som skjedde med hans utsendte vakt for område. det er viktig for alle at han ikke finner ut at de drepte han. dessverre blir møtet dems fort avbrutt av at det dukker opp et lik på plenen til Eric sitt hus. Sookie hadde tatt Eric i å ta blod fra henne rett før og politiet sin mistanke er rettet mot de inni huset. Sookie og vampyrene vet bedre da kvinnen hadde med seg feblod for å være uimotståelig.
samtidig som dette foregår er det drama med kjæresten til Sam, hun er sjalu av seg og liker virkelig ikke Sookie.
Sookie må også forholde seg til at Eric ble forlovet bort av han som lagde han, og nå har dronningen kommet for å kjempe om Eric.
Sookie er ofte på grensen til sammenbrudd og hun sitter med gaven Fintan ga til bestemoren hennes, et magisk objekt som gir henne et ønske, så lenge det kommer fra hjertet. Det hjelper ikke at flere virker interessert i denne tingen og at hun er redd for hva som skjer hvis den havner i feil hender eller hvis hun bruker den.
som jeg sa mange tråder blir bunnet sammen og avsluttet i denne boka, hun velger også å bruke den magiske gaven, men jeg skal ikke avsløre til hva.
jeg er kjent for å ha sanndrømmer, men dette tror jeg er første gang jeg har drømt avslutningen på en bok. og selv om jeg er ganske sikker på at delen jeg drømte opp kom fra det blå, må det ha hvert en kobling igjennom bøkene som jeg la sammen i søvne.
men jeg kan love at jeg var overasket da slutten kom og det viste seg at drømmen hadde hvert rett.
boken går opp en del karakterer fra den forrige rett og slett fordi den har en avslutning, noe jeg har savnet i de siste bøkene som er skrevet. men den var ikke alt oppslukende, spenningen blir litt borte når du vet at heltene overlever tilslutt. ville gi opp boka på starten, men den bygde seg opp.
