Blog

alle burde få ha sin egen lille livvakt. en som elsker deg, som passer på deg og kommer når du roper på dem. jeg har hatt en tung natt igjen, jeg prøver å tvinge kroppen inn i en døgnrytme for at jeg skal klare dagens utfordringer og krav, men jeg får ikke sove. i stedet ender jeg opp med å ligge utslitt å tenke, og slike tanker er ikke gode. noen ganger tenker jeg meg ned i dype sorte hull, andre ganger får jeg livlige minner og flachbacks. etter en time eller to er moralen så langt nede at det kan være på grensen til farlig. det er da det er deilig å komme på at det finnes noe så totalt positivt, at det vil ta knekken på alt det negative. Jeg bestemte meg fort og ropte på Sirius, mjau kom det fra stua. rett etter på hørte jeg noen dytte på musa som henger i dørkarmen inn til stua. gullet mitt sier jeg, og nok et mjau kommer, nå hører jeg potene under senga. veldig lavt sier jeg, jeg elsker deg, nok en gang sier det mjau og Sirius sitter oppi senga. første han gjør er å inspisere meg, lukte på ansiktet mitt, sjekke at jeg puster, så sirkler han seg sammen og legger seg tett inntil meg i armkroken min. mens jeg roer meg ned i takt med pusten og malingen hans ligger han overvåkent å passer på rommet, men så fort musklene mine slapper av og hodet faller tungt ned i puta legger han seg til å sove. 2 timer senere våknet jeg, han lå fortsatt i armkroken min og minnet meg om hvor mye jeg elsker han.