Blog

Det sjarmerer meg like mye hver gang Luna tar et skritt nærmere å være en 100% trygg katt. selv om jeg nå ser på henne som trygg og kjælen viser hun fortsatt skritt mot å bli tryggere og tryggere. de små redslene som jeg ser på som normale forsvinner sakte men sikkert og hun tar nok et skritt mot å bli den kosekatten hun egentlig er. i går gjorde hun to store skritt, begge to overrasket meg like mye siden jeg hadde aldri forventet det av henne. første var når jeg sto opp på morgningen, jeg satt med bena utenfor sengekanten, men siden jeg bare er 158 lang så rekker jeg ikke helt ned med føttene ( om jeg ikke setter meg helt på kanten da) når jeg sitter slik å prøver å finne ut om jeg er for svimmel til å stå opp eller ikke pleier alltid sirius å komme og kose med føttene mine, men luna er livredd føtter, de tråkker på henne…. men i går var det hun og ikke sirius som kom og markerte føttene mine som sine, vel og merke skvetten og litt usikker, men hun turte. senere på dagen hilste hun på hjemmehjelpen min, de som kjenner Luna ville nok ha sagt at griser ville fly før dette skjedde, jeg bare måpte… men langt har man kommet fra den lille pelsdotten som lå over senga å så på meg å sirius kose mens hun pep av misunnelse, men ikke turte å komme ned. hun er å blir en tøffing. (redigert 30.09.16)