jeg trodde det ikke først, det var for utspekulert, til og med for dem, det måtte da være en tilfeldighet, men nå er jeg ikke så sikker lengre.
når jeg sto opp i dag gikk jeg som vanlig på badet, mens jeg sto å gredde håret hørte jeg klare lyder som hintet om at en katt var på kjøkkenbenken. jeg bråsnudde meg og skulle løpe ut på kjøkkenet for å ta den skyldige på fersken, jeg kan nemlig ikke straffe dem etterpå… midt i døråpningen til badet satt sirius og jeg måtte bråstoppe for å ikke snuble i han. han satt bare å så på meg, og innen jeg hadde hoppet over han haddelune rukket å løpe ned fra kjøkkenbenken og spurtet forbi meg inn på stua. der viste jeg hun ville gjemme seg og det da ville hvert for sent å ta henne.
siden kattene mine har en tendens til å sladre på hverandre syntes jeg sirius sin oppførsel var veldig rar. Han hater at luna gjør noe de ikke får lov til, og ofte tar han en alvorsrunde med henne etter at jeg er ferdig med å snakke strengt til henne, han er litt voldigere enn meg da….
men nå satt han helt i ro, sa ikke i fra som han pleier og viste ikke interesse i det luna spurtet forbi han…
etter å ha smilt litt for meg selv grunnet tanken om at de samarbeidet, glemte jeg det hele. ihvertfall til jeg gikk inn på kjøkkenet for å hente meg cola og sirius sto på kjøkkenbenken. jeg klarte nesten å gripe tak i han i det han spurtet forbi meg. men måtte slippe da jeg ikke ønsker å påføre han smerte heller. inne på stua kvesser han klørne fornøyd med å ha kommet seg unna.
tanken går tilbake på hendelsen i dag tidlig, hva er det på kjøkkenbenken min nå som kattene synes er så uimotståelig. og som er så fristene at sirius synes det er greit at luna går opp? jeg kunne ikke se noen ting, det er sjeldent kjøkkenbenken min er så ryddig som nå. men så slår det meg, bak vasken står det en peppermynte plante, og jeg har lagt merke til at det sakte men sikkert forsvinner blader av planta. så for å holde kattene unna kjøkkenbenken får jeg vel flytte på den…
prøvde ikke å stjele mat jeg….