midt i løpet av natten våknet jeg, noe jeg gjør veldig ofte. jeg lå med ryggen til vinduet og prøvde å bare sovne igjen. jeg vet ikke hva som fikk meg til å se meg over skulderen. kanskje det var en prikking i kroppen av øyne som borret seg inn i meg, kanskje det var instinkt.
midt i vinduskarmen satt det en katte stille som en statue og stirret intenst på meg, i halvmørket var hele bildet av katten som tatt ut av en skrekkfilm. men heldigvis ble jeg ikke redd, for selv om jeg kunne se skrekkfilm bildet viste jeg det bare var sirius og satt å tenkte. snu deg, snu deg, snu deg for om jeg snudde meg kunne han komme ned i armkroken min å få kos. noe han gjorde…
greit å ha en mamma som forstår deg….
Hehehe, han fikk det som han ville den, mamma skjønner ham 😉