Blog

i dag hadde jeg forbedret meg på at arbeiderne kom til å jobbe med vinduene mine, arbeidet var på utsiden så de skulle ikke inn i leiligheten igjen. men jeg holdt vinduene og persiennene igjen. ikke morsomt å våkne av at en mann stirrer på deg…
selvfølgelig våknet jeg da de begynte å slå i veggen min, men jeg var ikke urolig. siden Luna er ganske nervøs av seg og har senga si inne på rommet sammen med meg sendte jeg henne et undersøkende blikk. hun satt rett opp og stirret på meg. med andre ord, hun lurte på hvordan jeg kom til å reagere. jeg trakk pusten dypt for å være sikker på at jeg var rolig og la meg ned igjen. mens jeg sakte sovnet tok jeg flere små titt på luna, hun hadde fulgt mitt eksempel og sovnet igjen før meg. dette gikk overraskende bra tenkte jeg for meg selv og sovnet.
jeg våknet noen timer senere ved at jeg lå på ryggen, med den ene armen over hodet. Sirius klatret opp på meg. ha pleier ofte å ligge inntil meg eller på armen min, men aldri oppå meg mens jeg sover. siden jeg aldri sover på ryggen tenkte jeg at han trodde jeg våknet, vi ligger ofte slik å koser rett før jeg står opp, og kom for kos. jeg var bare halv våken og sovnet fort igjen, med sirius på brystet.
neste gang jeg våknet lå sirius fortsatt på brystet mitt, jeg måtte snu på meg og la meg på siden som jeg pleier. sirius prøvde å klatre opp på meg igjen og det gikk en varsel lampe i hodet mitt, dette var absolutt ikke normal oppførsel. det var ikke lett å ligge på brystet mitt når jeg lå på siden, så tilslutt ga han opp og la seg tett inntil meg, oppå armen min. jeg så da at han var dekket av støv.
jeg måtte virkelig vri hodet mitt rundt for å komme på hvor i leiligheten min det kunne ha hvert så mye støv… vel det er alltid mye støv rundt datan, men der klarer han ikke å gå. det logiske svaret måtte være under senga… nok en gang sovnet jeg. sirius flyttet seg etterhvert til dyna ved siden av meg,men lå fortsatt slik at hånda mi rørte ved han.
neste gang jeg våknet måtte jeg på toalettet så jeg sto opp, arbeiderne var ferdig så jeg tenkte det var en fordel å åpne vinduet slik at vi fikk frisk luft. i det jeg åpnet vinduet skvatt sirius opp en meter i været og brikkene falt endelig på plass i hodet mitt. sirius var blitt skremt av arbeidet på vinduet og gjemt seg under senga. når han først turte å komme frem igjen klengte han seg til meg og trygghet.
når jeg la meg igjen fikk sirius ligge tett inntil meg og trøste seg videre, virker som om han har kommet over sjokket nå. men det hele var veldig overraskende siden sirius aldri har vist tegn til å være redd for noe før…
jeg var obs på feil katt, men jeg trøster meg med at jeg kunne uansett ikke ha gjort noe annet. jeg gjorde alt for å overbevise kattene mine om at allt var normalt og trygt. hadde jeg prøvd å gjøre noe hadde jeg jo bare bekreftet at det var noe skummelt…