i dag ble jeg vekket av at tanta mi ringte og lurte på om jeg hadde kontroll på sirius. hun hadde møtt en katt ute som lignet veldig og som hadde gått rett bort til henne, lagt seg ned på ryggen og begynt å kose. selv om katten ikke var helt identisk var den ganske lik og oppførelsen var så typisk sirius (som kjenner henne godt) så hun tok den med seg hjem og ringte meg.
vinduet sto oppe, men han har bare presset seg ut av det en eneste gang + det var vinduet på stua og ikke det som sto oppe på soverommet. men jeg måtte jo sjekke. først ropte jeg på han, ingen respons, så da var det bare å stå opp og se i stua. der lå han på ryggen så lang han var i sakkosekken og sendte meg et surt spørrende blikk, hvorfor vekket du meg.
det at tanta mi mistenkte at det var sirius var det god grunn til, jeg pleier alltid å si at om sirius stikker av løper han nok til henne, han bodde der som ute katt litt da han var liten + vi har gått turen opp med bånd utrolig mange ganger. det er hans andre hjem. og bare 200 meter unna.