det er ikke lett å være en liten pus med et stort og viktig valg foran seg…
i natt kom sirius løpende opp i senga for å klatre videre opp i vinduskarmen (senga mi står inntil vinduet). da han hoppet opp i senga så han til sin store overraskelse at jeg faktisk var våken, han bråstoppet og så ut som et gigantisk spørsmålstegn.
skulle han gå å legge seg i vinduskarmen og nyte synet av alle fuglene på morgenkvisten, eller skulle han satse på armkroken til mamma.
jeg sa til han at han burde nyte roen ute mens han kunne, men da bestemte han seg for å legge seg hos meg.
selvfølgelig ble det mye kos og han ligger der enda.
men så søt han var da han byttet på å se på meg og vinduet og prøvde å velge….
